Pasientgruppen som stort sett omtales som Borrelia-pasienter og ME-pasienter har manglet forsvarlig utredning både før kunnkap om diagnosene, og nå når kunnskapen er på plass (forskningsdatabaser og leger internasjonalt).
Det offentlige tilbudet har hovedsakelig vært sporadiske prøver med stor usikkerhet og 10-30 dagers vanlig antibiotika.
I dag er kunnskapen så omfattende at det er mulig å tilby grundig utredning og for mange pasienter også effektiv behandling. Det er også underlig at denne antibiotikabehandlingen fremstille som ekstrem, noe som er vanskelig å se at det er dekning for. Det er kritisk at diagnostisering skjer fort, da det er stor enighet blant eksperter at forsinket behandlingstart gir betydelig flere senskader.
Vi har i de siste årene fått stadig flere private tilbud, og i hovedsak er det utredningen som har vært vesentlig grundigere. Leger som har vært aktive å kritisere i media har blitt møtt av pasienter med faglige spørsmål rundt kritikken, men legene har ikke evnet å delta i debatten, da den ligger langt utenfor deres kompetanse. Allikevel har de kjempet videre, og nå lykkes i å få helsetilsynet til å gripe inn og stoppe NBS (Norsk Borreliose Senter) og lege Rolf Luneng.
Luneng mister legelisensen sin, og sengeliggende pasienter mister sin behandling.
Vi har tallrike eksempler på at behandlingen virker, og påstanden om at dette hovedsakelig er placebo eller bedring over tid står ikke i forhold til effekten.
Det mest skuffende i denne historien er at leger som vet at de ikke behersker fagfeltet har gått hardt ut mot en av dem som har lykkes med behandling av en pasientgruppe som fra før står uten tilbud.
Vi har en akutt underskriftskampanje de neste 12 timene, og ber om støtte fra alle som er for helsehjelp til denne pasientgruppen. Vi trenger samarbeid med sykehusene, ikke krig.
