Det er folket som eier loven, ikke Høyesterett !!! - Norges befolkning må derfor stå samlet for å vise at vi ikke tillater at Høyesterett tilsidesetter grunnloven av bekvemmelighetshensyn, og derved svekker vår rettssikkerhet.
Signaturene i denne underskriftskampanjen vil bli vedlagt følgende åpne brev til Høyesterett:
"Åpent brev til Høyesterett
Kopi: Stortinget ved:
Kontroll og konstitusjonskomiteen og Justiskomiteen
Brevet legges ut på tilgjengelige sosiale medier.
Folkets bekymring over at Høyesterett har tilegnet seg lovgivende myndighet og tilsidesatt sentrale bestemmelser i grunnloven.
I kjølvannet av Flexiped- avgjørelsen den 26.6.2012 og senere avgjørelser av Høyesterett i sommer, har jeg, i likhet med titusenvis av andre mennesker i det norske samfunn, sett med stor bekymring på måten Høyesterett har tilegnet seg loven fra folket. Dette brevet dreier seg således om å belyse den verdikamp som nå foregår mellom Høyesterett og folket og hvor kampen dreier seg om hvem som eier loven.
Egentlig skulle svaret gitt seg selv. Etter grunnloven § 49 er det folket og ikke Høyesterett som utøver den lovgivende makt i Stortinget. Like fullt kan det ikke være tvilsomt at Høyesterett, gjennom avgjørelsen i ”Flexiped”- saken den 26.6 hvor domstolloven § 60 tilsidesettes og senere avgjørelser i sommer, har forsøkt å tilegne seg denne makten.
Det er ingen bagatellmessig bekymring som nå råder blant folket. Det Høyesterett har gjort, slik folket opplever det, er å fjerne den garantien som dommerforsikringen og embetsed utgjør for å sikre uavhengige dommere.
Domstolens uavhengighet er ikke en privat rett som dommerne har, men er derimot grunnlaget for juridisk upartiskhet til fordel og sikkerhet for allmennheten. Det er en grunnstein i vårt styresett i et demokratisk samfunn og et vern av borgernes frihet og rettigheter, beskyttet av den rettssikkerhet som loven gir.
I løpet av første halvdel av 2012, ble det, etter flere års unnvikelse, erkjent av Domstoladministrasjonen at man ikke kunne finne eller fremvise de fleste av landets dommeres sine dommerforsikringer.
På den bakgrunn ble det igangsatt et omfattende arbeid fra DA for å bringe på plass den enkelte dommers forsikring.
Høyesterett har uttalt i punkt (88) i den såkalte Flexiped- saken, at ”det etter norsk rett ikke er et vilkår for å være dommer at det er avgitt dommerforsikring”.
Senere avgjørelser som Høyesterett har kommet med, viser at folkets inntrykk stemmer; nemlig at Høyesterett i realiteten har satt til side domstolloven § 60.
Inntrykket som folket sitter igjen med, er at dette er gjort av bekvemmelighetshensyn. I tillegg til et betydelig antall manglende dommerforsikringer er det et uomtvistet faktum at heller ikke alle dommerne i Høyesterett har hatt sin dommerforsikring/ og eller embetsed i orden.
Tilsidesettelsen av kravet til dommerforsikringer og embetsed som Høyesterett her har lagt til grunn, er utvilsomt ikke forenelig med lovgivers vilje som slår fast at det er et absolutt vilkår at en dommer har slik lovpålagt forsikring og embetsed.
Det følger av domstolslovens § 60 at alle dommere skal gi skriftlig forsikring om at de samvittighetsfullt vil oppfylle sine plikter. I rundskriv G-12/2 til domstolene av 5.7.2002 går det klart frem at : ”Det er et vilkår for å kunne gjøre tjeneste som dommer at man har avgitt dommerforsikring, jf, domstolsloven § 60…… Dommerforsikringen er ikke det samme som embedseden, og kan ikke erstatte denne”.
Lovgiver skriver i NOU 1999:19: ”Domstolene i samfunnet” punkt 7.2 regler for utnevnelse: ”I tillegg til en dommerforsikring som alle dommere skal avgi etter domstolloven § 60, må dommere avlegge den samme embetsed etter Grunnloven § 21 som andre embetsmenn. Før eden/forsikringen er avlagt, mottar ikke dommeren det bestallingsbrev som beskikker henne eller ham til tjeneste i embetet. Eden/forsikringen går ut på at man skal tilsi konstitusjonen og Kongen lydighet og troskap"
Dette sitatet fra Menneskerettsdomstolen i Strasbourg i saken mellom RICHERT v. POLAND av 25/01/2012, bygger opp under det faktum at begrepet ” established by law” er regulert av lovgivende og ikke dømmende myndighet:
42. The object of the term “established by law” in Article 6 of the Convention is to ensure that the judicial organisation in a democratic society does not depend on the discretion of the executive, but that it is regulated by law emanating from parliament (see Coëme and Others, cited above, § 98, and Gurov v. Moldova, no. 36455/02, § 34, 11 July 2006).
Det er likeledes et faktum at domstolsloven § 60 gjelder som norsk lov i dag og at avgitt dommerforsikring, slik presisert i rundskriv G-12/2, utgjør et absolutt vilkår for å kunne gjøre tjeneste som dommer. Det er heller ikke slik at grunnlovens krav til embetsed er opphevet.
Videre er det ikke uproblematisk at DA har intervenert i saken 2012/398. Det vises til at
Regjeringsadvokaten, på DA sine vegne, har skrevet innlegg i en sak som var mellom Flexiped AS og Brødrene Fossum AS og hvor DA har tatt parti med Brødrene Fossum AS.
Det vises i denne forbindelse til Tore Schei sin artikkel ”Domstolenes og dommernes uavhengighet og forholdet til de øvrige statsmakter punkt 7: ” Domstolsadministrasjonen og domstolers og dommeres uavhengighet:”
Her skriver han: ” DA skal selvfølgelig ikke gripe inn i eller gi noen form for føringer for behandlingen av enkeltsaker for domstolene.”
Men, det er altså nettopp det DA har gjort i den såkalte Flexiped- saken, sak 2012/398.
For at domstolenes avgjørelser skal kunne respekteres og adlydes, må domstolene ikke bare fremstå som upartiske, men de må også være upartiske. For å være upartiske, må domstolene være uavhengige. For å være uavhengig, må domstolene være fri for forstyrrelser, påvirkning eller press.
Høyesterett har ved Flexiped-saken og senere avgjørelser i sommer erklært en verdikamp mot folket om hvem som i realiteten eier loven. Det er en kamp folket ikke kan tape for i motsatt fall, har folket mistet både sin forutsigbarhet og sin rettssikkerhet.
Om Høyesterett mener seg fortsatt berettiget til å tilsidesette de lover den ikke måtte like, bes det av Høyesterett opplyse hvilke lover det norske folk nå skal se vekk i fra.
Høyesterett er avhengig av folkets tillit. Slik situasjonen er nå har den egnehendig undergravd denne tilliten.
Bergen, den 7.8.2012
Marius Reikerås"
